kjærlighet shit-og kudos til alle aleneforeldre<3

Jada, det har alt i dag på alle sosiale medier blitt proklamert om hvor lei alle er av snø... vet det men må få syte litt jeg også..

takket være måke starten på dagen , ble resten av dagen smerter og smertestillende.. men hei, er da oppe og ikke gråter for det.. men må innrømme når jeg kikket ut vinduet i dag og så den nedsnødde bilen og oppkjørselen, da kjente jeg ønske etter et voksent menneske til i vårt hus er sårt savnet.. på dager hvor kroppen min egentlig har lyst å streike litt, er savnet stort<3 men som tidligere innlegg, vet jeg ikke om jeg kan lukke opp den døren igjen? tørre å kjenne på? Noen ganger tenker jeg faktisk, er det verdt det? utsette seg for muligheten for å bli såret igjen? og noen ganger tenker jeg, det må da finnes en mann som kan falle for meg? hele meg, med sterke meninger, brutalt ærlig og litt over gjennomsnitt selvstendig<3 vil en mann klare å se den også veldig følsomme og snille, omsorgsfulle kvinnen som så sårt trenger å bli sett, bli respektert?

Jeg er jo vant til å ordne alt selv, barn når de er syke, fritidsaktiviteter, skole , lekser, støtte familie og venner gjennom tykt og tynt, være god mot pappa, være taxi for Emma, dyrlegen med hunden, tur med hunden, middag, kveldsstell, morgenstell, bursdager osv osv....og har liten eller ingen evne til å be om hjelp..

Da er det ikke lett og plutselig måtte dele seg og fi til enda et menneske om ikke det gir like mye igjen<3 til nå har jeg det til gode å oppleve<3

men hallo, de er mine edelstener disse barna, mitt alt, mine mest dyrbare skatter i livet<3 Så slenger med min yndligssang for tiden, ta dere tid til å høre teksten...

https://www.youtube.com/watch?v=RT_lpLoxqmQ

God kveld da dere fine mennesker, take care<3

 


 

0

Skriv en ny kommentar