Følelsesmessig-berg og dalbane

God kveld dere fine❤ Føles som jeg har vært med i krigen..lite søvn, fult program fra morgen til kveld.. men nå er de første prøvene av lillemor unnagjort, heldigvis❤ nå gjenstår røntgen og ultralyd.. men hun lille gullet imponerer meg stadig, selvom hun blir ill sint når blodprøvene taes.. hun blir så sint at i dag sovnet hun i armene mine på vei ut i bilen❤ den lille lille kroppen.. har vært gjennom mere på 2,5 år enn andre er gjennom helsemessig et helt liv❤ det river i mamma hjertet mitt, tårene har sittet løst de siste dagene.. uvitenheten er vel det verste akkurat nå.. hva kommer rundt neste sving? Hvilke nye utfordringer dukker opp? Ja, jeg vet det er å ta sorger på forskudd og ja jeg vet jeg krisemaksimerer.. men det jaggu ikke lett å la være heller.. hun blir så sliten innimellom den lille prinsessen min, trenger time out, og slappe av.. men vakre Alva hopper og spretter rundt mellom slagene, skravler og synger.. det skal hun ha, hun like blid hun❤ og det er så godt at hun er så blid og fornøyd, da hjelper hun meg å kose meg og legge ting litt bort mens hun er våken.. i dag har vært lenge ute og kost oss i solen, skikkelig påskevær .. og så er energi bunten min i seng, og tanker , bekymringer kommer snikende igjen❤ men i kveld skal jeg prøve å tenke på det legen sa i dag, og tenke at dette blir utfordrende, men går bra.. være takknemlig for dagen i dag, nydelig vær, nydelig ungene mine..

Husk å gi de dere er glad i en god klem hver dag, og fortell de hvor glad i de dere er❤ ingen vet hva morgen dagen bringer..

Hjertet mitt orker snart ikke mere-det brister...

Dagen startet jo så bra, jeg hadde endelig fått alle papirene, og fikk sendt søknaden til kommunen.. søknad om boliglån/startlån.. følte meg lettet og fornøyd..men så.

Drammen sykehus ja, det er det bygget jeg er kvalm når jeg går inn i, redd for hva som kommer denne gangen på kontroll med lillemor<3 Det blir jo aldri som tenkt eller planlagt..

I dag ble ingen unntak, lufta blir slått ut av meg.. nye problem områder er dukket opp, nye prøver må tas.. Nye runder den vakre lille kroppen må gjennom.. herregud tårene renner så jeg nesten ikke ser hva jeg skriver.. jeg har gått mange runder med meg selv om hva jeg skal skrive i dag, hvor ærlig orker jeg å være.. tror vi må få svar på noen av de mange prøvene først, før jeg lover å fortelle mer<3 jeg har så vondt inni meg, lille hjertet mitt, det tar jo aldri slutt..

Den vakre lille lykkepilla mi<3 jeg må holde henne hardt hardt inntil meg i dag, kjenne luften, pusten og det lille hjerte som slår hardt og trygt mot meg<3

Redsel og bekymring jager gjennom kroppen min<3 beredskapen som jeg før har fortalt dere om er helt klart dominerende, det vibrerer i kroppen min..tanken løper rundt og rundt.. og det å tenke positivt sitter såååååå langt inne.. bare tårer og vonde tanker herjer i kropp og sinn<3 

Beskyttelsestrangen blir større enn noen gang, jeg vil bare skrike høyt.. men samler meg inn hele tiden for barna, for å holde en vanlig ettermiddag..

lei seg må man være når kvelden er kommet og roen er senket, barna i seng<3

 

Mor 60 år-og jeg synger..

Vi feirer med brask og bram.. masse god mat, godt drikke og herlige mennesker.. og med litt alkohol innabords poster jeg jammen meg med at jeg synger ..

Ha en strålende lørdag da dere herlige mennesker <3


 

jeg var dødsredd...

I dag har jeg vært hos kiropraktor med lillemor<3  enda en låsning i den lille hofta som måtte knekkes opp.. enda en ting den lille men tapre kroppen må gjennomgå<3 tårer i øyne kroken min, hun er den tøffeste, tapreste menneske jeg kjenner.. 

Dette lille menneske dere har måttet kjempe siden hun lå i maven, kom til verden bare 1400 g og 39 cm stor<3  fra første ultralyd ble det kjent at denne jenta mi var liten, og at alt var utrygt og uvanlig.. jeg som tredjegangssfødende med to plettfrie svangerskap og fødsler var fra da vettskremt langt inn i sjelen.. verden stoppet opp, alt handlet om å kjenne etter liv fra uke 17 til uke 36 det er leeenge å bære et liv under ditt hjerte, som for deg er hele verden, men for helsevesenet ikke er no liv før uke 22... tiden på nyfødt intensiv var fin og skummel, men helt uten noen store infeksjoner og komplikasjoner.. men jeg hadde fått med meg en frykt i hjertet mitt for dette vakre lille, jeg var så redd hun skulle død.. klarte ikke helt å senke garden... hun har i etterkant hatt noen ganske så tøffe virus infeksjoner, som for andre barn streifer innom og forbi, men hos vakre Alva tar hardt tak i den lille kroppen og ender med sykehus.. men hun er kommet styrket ut av det hver gang<3 hun har dessverre fått sykehus, lege, tannlege osv skrekk.. men jeg håper på sikt hun ser at disse englene i hvitt, hjelper oss når vi er syke og trenger det<3

Fortsatt er jeg redd, fortsatt når hun blir syk gjør det så sykt vondt langt, langt inni meg .. jeg vet det vil gå bra, men beredskapen inni meg klarer ikke å slippe taket på redselen.. 

Men hun smiler og ler, elsker å danse og leke på rommet, og plage søsteren sin<3 hun er den mest kreative av mine tre barn når det gjelder fantestreker..

og da , akkurat i de øyeblikkene klarer jeg å bare nyte her og nå<3

Til mine barn:

Før dere ble unnfanget, ville jeg ha dere<3

Før dere ble født, elsket jeg dere. Innen dere var en time gamle, kunne jeg dødd for dere<3

Og ingenting kan måles med den lykken av å få være så heldig av å ha nettopp dere tre i mitt liv<3

Dere er mine mirakler<3

 

Unnskyld...skammer meg

Det blåser så det uler rundt veggene på huset, men jeg har karret meg gjennom første tur med hunden og min faste gå tur for nakken..

Det er liksom litt vanskelig dette å akseptere at kroppen ikke funker som før.. når jeg er vant til å kunne løpe lange turer  flere ganger i uken, trene så mye jeg bare ville, til nå og kun gå turer, og ikke lange turer, for da gjør det vondt.. og da mener jeg helt sykt dritt vondt.. jeg er dessverre en av de som har fnyst litt i dame barten av fibromyalgi pasienter.. ja, og herregud som jeg skammer meg.. men dette dere må dere ta på alvor, usynlige sykdommer av alle slag skal vi vise respekt for, vi MÅ ikke dømme.. det er så mye vi ikke vet om hun som velger å gå i joggebukse hver dag, hun/han som ikke jobber, hun/han som allikevel ser frisk ut utad.. jeg vet selv at for meg er det så viktig å se fresh ut utad, for jeg orker ikke alle sympati alltid lissom.. jeg har morninger hvor smertene i kroppen er så ille at jeg har tårer i øynene, er så stiv i ledd og skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av sengen og starte dagen, med to jenter som er full ladet etter natten, og klare for å starte dagen<3 men det er faktisk de som får meg opp, vi koser oss litt alle tre i sengen min, så står vi opp, fyrer i ovnen, setter radioen på full guffe P7Klem selvfølgelig (dette er jo et rent jente hjem), så spiser vi, kler på oss også danser vi... Ja vi danser mye her i huset, det er så befriende og hjelper så godt på humøret.... 

Jeg har begynt å lære meg å ta en dag av gangen.. noen dager kan jeg gå fysisk hardere ut enn andre dager.. Jeg har vært over gjennomsnitt jålete, men har blitt enda viktigere med vipper, negler og litt sol i ny og ne nå.. Det har jeg nemlig full kontroll på.. det høres sikkert litt smålig ut,men i en hverdag med smerter er det så godt og så viktig og ha kontroll på noe..

Så dere lov meg å tenk dere om før dere kommenterer hun/han som går hjemme.. Lov å tenk at det er en grunn til at det menneske faktisk er hjemme, og det menneske trenger at du smiler og ikke hvisker og tisker om det.. Kanskje et lite: oj, du ser fresh ut eller oj du ser godt ut.. det kan redde hele dagen<3 og jeg vet dette godt fra egne erfaringer.. 

Så i dag har det vært klar, ferdig, gå - ferdig grilla :-) Godt for fargen og godt for ledd å få skikkelig varme inn helt i margen..

Også rett på frehesing av vipper

Dette bildet er før refill ...

Etter bildet :-) helt avhengig av disse vippene asså.. da slipper du unna uten sminke til og med i en alder av 40 år, hurra ... 

Så igjen si noe koselig, gi en god klem om du vil, dette er så lite men betyr så mye<3 

 

En natt...

Har dere ikke sett denne serien alt, så MÅ dere bare gjøre det<3

 

Så alle 10 episodene på kjappe to dager jeg da<3 omg få ting utenom SKAM selvfølgelig,  som har fenget meg så mye som denne serien..

Og gjett om jeg kjenner meg igjen i vakre Elisabeth, utenom noen av de svært traumatiske opplevelsene hun har opplevd.. i scenen hvor de sitter under en bru å søker ly for regnet, Jonas (Anders Bassmo Christiansen) har fortalt noe trist, og Elisabeth kikker på han å sotrer frem: jeg er ikke så god på dette med nærhet og sånn jeg, hvorpå han bare tar henne i hånden og ser henne i øynene og sier : synes du er flink jeg<3 oh, lord tårer her og sukk slik en mann er det jeg vil ha<3  denne serien tar opp så mye viktige temaer at de fleste kjenner seg igjen i noe.. for meg var det som å kjøre berg og dalbane følelsesmessig<3

men hallo en blanding av deilig og sykt vond berg og dalbane<3

Ja, man føler seg jo litte grann stusselig på en dag som dette, Valentiner dagen.. over alt hvor enn du snur deg er det hjerter og roser.. men jeg har hatt  min valentines date med fine Lisbeth på herlige Cafe 95 i Røyken, nydelig lunsj<3

Og nå er det ettermiddagskos med min lille diamant<3 kos dere, og nyt kjærligheten dere<3

kjærlighet shit-og kudos til alle aleneforeldre<3

Jada, det har alt i dag på alle sosiale medier blitt proklamert om hvor lei alle er av snø... vet det men må få syte litt jeg også..

takket være måke starten på dagen , ble resten av dagen smerter og smertestillende.. men hei, er da oppe og ikke gråter for det.. men må innrømme når jeg kikket ut vinduet i dag og så den nedsnødde bilen og oppkjørselen, da kjente jeg ønske etter et voksent menneske til i vårt hus er sårt savnet.. på dager hvor kroppen min egentlig har lyst å streike litt, er savnet stort<3 men som tidligere innlegg, vet jeg ikke om jeg kan lukke opp den døren igjen? tørre å kjenne på? Noen ganger tenker jeg faktisk, er det verdt det? utsette seg for muligheten for å bli såret igjen? og noen ganger tenker jeg, det må da finnes en mann som kan falle for meg? hele meg, med sterke meninger, brutalt ærlig og litt over gjennomsnitt selvstendig<3 vil en mann klare å se den også veldig følsomme og snille, omsorgsfulle kvinnen som så sårt trenger å bli sett, bli respektert?

Jeg er jo vant til å ordne alt selv, barn når de er syke, fritidsaktiviteter, skole , lekser, støtte familie og venner gjennom tykt og tynt, være god mot pappa, være taxi for Emma, dyrlegen med hunden, tur med hunden, middag, kveldsstell, morgenstell, bursdager osv osv....og har liten eller ingen evne til å be om hjelp..

Da er det ikke lett og plutselig måtte dele seg og fi til enda et menneske om ikke det gir like mye igjen<3 til nå har jeg det til gode å oppleve<3

men hallo, de er mine edelstener disse barna, mitt alt, mine mest dyrbare skatter i livet<3 Så slenger med min yndligssang for tiden, ta dere tid til å høre teksten...

https://www.youtube.com/watch?v=RT_lpLoxqmQ

God kveld da dere fine mennesker, take care<3

 


 

Dagenderpå-morsdag-tankespinn..

 

Fikk morsdagsgave fra verdens beste sønn, dagen før dagen<3 og så glad jeg ble...Lillemor kom hjem halv tolv i dag.. jeg er nok litt tung i kroppen og slækk etter gårsdagens utskeielser  men godt å få hjem hjertet sitt <3

Nå er det fastelavensbolle laging, trosser formen, eller det vil si jeg kjenner ikke etter.. Men må jo bare si dere folkens at en formiddgasfyll med herlige venninner som har smittende humør og varme hjerter er så sykt energi givenede for meg, og har virkelig fått trimmet lattermusklene<3.. hverdagen alene med to barn er hektisk og styrt dessverre mye av klokken.. alltid noe som må rekkes-skole-barnehage-dans-fotball-åpen hall-leksehjelp osv osv.. så må hunden på slankis luftes og nakken min trimmes.. 

Så i dag, søndag/hviledag skal vi bare kose og myse.. snøen føyker utenfor vinduet, men er inne hos oss, er det fyr i peisen og middag i ovnen, fastelavensbollene står til kjøling.. men tankene mine går til de som ikke har det så fint som oss.. de som ikke har et sted å bo, ikke har mat, ikke har gode og trygge foreldre, de som er syke og alene, mitt hjerte og varme tanker går til de.. 

Litt dårlig samvittighet for å ikke få reist bort på besøk til pappa i dag, selv om jeg var hos han i går og har snakket med han på telefon i dag<3

Han er liksom så mye mere avhengig av oss, barna hans nå.. selv om han er gamleskolen og ikke vil være til bry.. trenger han nå mer enn noen gang å bli sett, bli hørt og føle omsorg<3 og det skal han få

Jeg vet alt om å være i rekovalens fase, føle seg litt liten, og se livet bare farer forbi mens du bare er blitt tvunget til å stå på sidelinjen for en stund ,  å bare se på<3 

riktig god fastelavens og morsdag da dere fine <3